Dora er en hund. Og den som har truffet Dora på sin vei trekker ofte et lettelsens sukk når de drar igjen. Hun er nemlig Barstadvikas utgave av the tazmanian devil! Hun er veldig, veldig glad og har veldig, veldig mye energi innepakket i en relativt liten hund med veldig, veldig mye muskler. Og siden hun er så glad og har mye energi og muskler, hender det at hun renner folk i senk i sitt forsøk på å fortelle hvor glad hun er for besøk.

Hun roer seg nok etter hvert som hun blir voksen, men enn så lenge går hun under navnet La Propella og ting i den dur. Hun er super til å apportere og er enestående som barnevakt for ungene. Om de er ute av syne og ikke kommer når jeg roper, så bare plystrer jeg på bikkja og ser hvilken retning hun kommer fra. Dermed er «banden» lokalisert. Skikkelig digg bikkje!

Og om du ønsker deg en slik propell, så tar du kontakt med en oppdretter av rasen Engelsk Staffordshire Bullterrier. Anbefales!